TROSOPPLÆRINGEN I FOLKEKIRKEN

Trosopplæring i Den norske kirke

Trosopplæring er et av Den norske kirkes hovedsatningsområder. Det utvikles nå en systematisk trosopplæring for alle døpte mellom 0-18 år, som skal legge til rette for at barn og unge skal kunne fastholde sin dåp og utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av. På samme måte som nyfødte må lære livet å kjenne, må de lære å kjenne den troen de er døpte til. Slik hører trosopplæring sammen med dåpen. Enheten av dåp og tro kan være en uuttømmelig ressurs til å tolke og møte livets gode og vanskelige tider. På den andre side vil nye livserfaringer åpne for ny innsikt i det mangfold som den kristne dåp rommer. Gjennom hverdagsritualer, høytidsfeiring og markering av livets viktige tider kan hjem og menighet stå sammen i å tolke livet i lys av dåpen, og dåpen i lys av livet.

Trosopplæring er en danningsprosess der oppdragelse, undervisning, tradisjonsformidling og kristen praksis spiller sammen. Opplæringen bærer preg av lokalt tilpasset totalformidling der kunnskap og opplevelser knyttes sammen i fellesskapslæring i menighet og hjem. Tilbud til alle døpteTrosopplæringen skal rette seg mot bredden av de døpe i årskullene og være tilrettelagt for den enkelte, uavhengig av funksjonsnivå og livssituasjon. I områder med samisk befolkning vil samisk kultur, språk og identitet prege innholdet i trosopplæringen.

Kirkens trosopplæring vektlegger at kristne med ulik kulturell tilhørighet kan ta del i menighetens tilbud.

Stortinget om trosopplæring

Reform av kirkens trosopplæring ble vedtatt av Stortinget 27. mai 2003. Stortinget ønsker at trosopplæringen i Den norske kirke, på samme måte som den opplæringen som finner sted i andre tros- og livssynsamfunn, skal stimulere til bygging av egen identitet og forståelse av egen kultur og tradisjoner i et samfunn der innslaget av ulike tros- og livssynssamfunn blir stadig rikere. Ved å fostre barn og ungdom som er trygge i sin religiøse identitet, er det grobunn for respekt og toleranse i møte med dem som har en annen tro eller et annet livssyn, heter det i stortingsvedtaket.

Trosopplæringsreformen i Den norske kirken ble innledet med en femåring forsøks- og prosjektfase. I perioden 2004-2008 ble det gjort forsøk lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette forsøksarbeidet har gitt et brett erfaringsgrunnlag for å realisere en fornyet og utvidet trosopplæring.

Folkekirke
Den nærheten mellom folk og kirke som har preget vårt land gjennom tusen år, er fremdeles sterkt til stede. Den norske kirke er en bred folkekirke som favner det store flertall av befolkningen. Ca 83 prosent av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke, og nærmere 75 prosent av alle nyfødte blir døpt.

Plan for trosopplæring

En ny plan for trosopplæring sendes til høring 1. februar 2009. Planen skal vedtas av Kirkemøtet i november 2009.

Lokal variasjoner

Det vil være lokale variasjoner i tilbudet om trosopplæring, avhengig av menighetens tradisjoner og hvor langt menigheten er kommet i å utvikle tilbudet.

Skolen

Skolen er ikke en arena for trosopplæringen. Trossamfunnene har sammen med familien ansvar for trosopplæring for sine medlemmer. Fortsatt er det naturlig med et samarbeid mellom skolen og kirke, med utgangspunkt i skolens læreplaner.

Størst av alt er kjærligheten

Størst av alt er tittelen på kirkens trosopplæringsreform.
"Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten." 1. Kor. 13,13. Kjærligheten er det sentrale verdibegrep som beskriver både hvordan Gud er og hvordan vi utfordres til å møte hverandre. For kirken skal denne grensesprengende kjærlighet være dens grunnleggende verdi.Størst av alt er barnet.

En gang disiplene kranglet om å være størst tok Jesus et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem: ”Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot han som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.” Luk. 9,48. Kirkens arbeid skal kjennetegnes av dette synet på barnet og den unge.